Haha, jeg må le av meg selv. det går litt smått til tider.
Livet i Bergen nærmer seg to år. 1 år og 7 mnd da. men tiden går fort.
Det har blitt så mye mer enn jeg hadde trodd, og litt mindre. Det viktigste er at det har utviklet seg veldig bra, og jeg har stoppet litt opp og tenkt på tiden før Bergen. Hvorfor jeg flyttet, og hva jeg har klart å utrette. Jeg må si jeg er veldig fornøyd med hvordan ting har endt med å bli. Det meste iallefall.
Jeg har vokst mye, og fått åpenbaringer om meg selv. Forandringer har skjedd, uten at jeg har vært klar over det.
Ninak har bodd her i over 2 mnd, og det har vært veldig koselig. Jeg var redd jeg skulle bli lei, som jeg har en tendens til å gjøre om jeg omgås folk for lenge, men det har ikke skjedd.
Har vært i barnehagepraksis i 4 uker, og en dag. Med en helt super vinterferie mellom de to første ukene!
Har også hatt en fantastisk kjæreste besøk i helgen som var, og nå gleder jeg meg helt vanvittig til påsken <3
Jeg kan ikke fatte og begripe hvor heldig jeg er :)
20 mars, 2012
10 januar, 2012
Fiskeboller
I går kveld, sånn i halv tolv tiden fikk jeg en ny samboer i den lille leiligheten min.
Det var Ninak.
Idag skulle Ninak lage middag, og hadde en kamp mot fiskebollene.
Dette er ting jeg syns er morsomt, og gjør hverdagen litt mer morsom.
Det var Ninak.
Idag skulle Ninak lage middag, og hadde en kamp mot fiskebollene.
Dette er ting jeg syns er morsomt, og gjør hverdagen litt mer morsom.
09 januar, 2012
2012 - hallo
Egentlig har jeg ikke noe spesielt på hjertet.
Nytt år, nye ting.
2011 har fått meg til å vokse utrolig mye.
Jeg har blitt mer sikker, mer bestemt, roligere, og føler at selv om jeg ikke har helt oversikt, har jeg litt mer oversikt enn før.
Kanskje jeg begynner å blogge litt mer igjen.
Jeg tenker også på å lage en drømmeblogg.
Som ingen andre enn meg selv kommer til å skjønne noe av.
Nytt år, nye ting.
2011 har fått meg til å vokse utrolig mye.
Jeg har blitt mer sikker, mer bestemt, roligere, og føler at selv om jeg ikke har helt oversikt, har jeg litt mer oversikt enn før.
Kanskje jeg begynner å blogge litt mer igjen.
Jeg tenker også på å lage en drømmeblogg.
Som ingen andre enn meg selv kommer til å skjønne noe av.
25 juli, 2011
Fortid, fremtid, nåtid
Det er ikke sjeldent jeg tenker tilbake på fortiden. Gode minner, dårlige minner, gamle følelser, lukter, sanger, filmer som tar meg tilbake til et tidspunkt i historien jeg ikke vil kunne komme nærmere enn mine egne minner. Og etterhvert som tiden går blir det flere minner å ta vare på, og mange glemmes, eller viskes ut.
Det er mye jeg ikke savner ved fortiden, men det er også en del jeg savner. Og jeg skulle ønske jeg kunne omfavne enkelte øyeblikk, og følelser fra da.
Det jeg savner mest er øyeblikk, og følelser.
Det er så mange følelser fra fortiden jeg ikke har kjent på veldig lenge - sånn skikkelig.
Her sitter jeg og tenker på fortiden, men jeg glemmer jo selvfølgelig ikke bort nåtiden og fremtiden. Det som er med nåtid og fremtid er at de har ikke de samme følelsene som fortiden.
Kanskje det bare er det at minnene er sterkere i mitt hode nå, enn det de faktisk var da de var nåtid, da?
Det er mye jeg ikke savner ved fortiden, men det er også en del jeg savner. Og jeg skulle ønske jeg kunne omfavne enkelte øyeblikk, og følelser fra da.
Det jeg savner mest er øyeblikk, og følelser.
Det er så mange følelser fra fortiden jeg ikke har kjent på veldig lenge - sånn skikkelig.
Her sitter jeg og tenker på fortiden, men jeg glemmer jo selvfølgelig ikke bort nåtiden og fremtiden. Det som er med nåtid og fremtid er at de har ikke de samme følelsene som fortiden.
Kanskje det bare er det at minnene er sterkere i mitt hode nå, enn det de faktisk var da de var nåtid, da?
Nåtiden er en merkelig tid. Jeg klarer ikke helt å være i den føles det som, på samme tid som jeg ikke kan unngå å være akkurat det. For uansett hvordan jeg føler det, så vil jeg jo alltid være i nåtiden. Jeg kan verken være i fremtiden, eller fortiden.
Fremtiden aner jeg virkelig ikke hvordan blir. Hva som helst kan skje. Når jeg på en måte ikke har noen slags forpliktelser - hvem vet.
En ting jeg vet er at tingenes tilstand kan endre seg til noe man ikke skulle tro ganske plutselig. Hadde jeg trodd jeg var her jeg er nå for, 1 år siden? Ja, kanskje. for 2? Sjansene er mindre. Hva med for 5 år siden, 2006? Overhodet ikke.
Hvordan folk kommer inn i livet, mens andre vandrer ut er noen ganger overraskende.
Det jeg vet er at jeg har minnene om fortiden, tilværelsen i nåtiden og drømmene om fremtiden.
23 juli, 2011
Selvinnsikt..
Idag (eller i går) 22. juli. 2011 har jo ikke vært en hvilken som helst dag for Norges befolkning.
Det som har skjedd er ganske uvirkelig, og sjokkerende for en så liten nasjon.
Noe av det som går mest inn på meg er folks reaksjoner på det hele. Så fort det har skjedd begynner selvfølgelig folk å spekulere, og komme med teorier og "vite" hva som skjer. Plutselig er alle kriminaletterforskere, politikere og eksperter på det hele.
folk kommer med antagelser og legger ut på alle mulige sosiale medier om hvem, hva, hvorfor osv.
Det er et par folk og kommentarer som har blitt lagt ut idag som har gått spesielt inn på meg. Det er en ting jeg har tenkt på en del i det siste om enkelte folk, og om folks selvinnsikt, empati og refleksjon.
Hvorfor skal mennesker begynne å spekulere, og lage historier og teorier om ting de ikke aner noe om.
Virkelig. Forhåndsdømming av slike situasjoner er ikke akkurat det smarteste man gjør.
Folk skal få lov til å ha en mening om ting, men dette viser bare (for meg iallefall) at det er så mange der ute som virkelig er utrolig naive og trangsynte og nesten ikke skulle hatt lov til å ha en mening.
Det er nesten synd og si det, men håper dette er en tankevekker for slike mennesker.
Som så mange har påpekt i sosiale medier, vi må ta vare på hverandre, og tenke på pårørende og vise omtanke og kjærlighet - fremfor å spre rykter og spekulasjoner.
Det som har skjedd er ganske uvirkelig, og sjokkerende for en så liten nasjon.
Noe av det som går mest inn på meg er folks reaksjoner på det hele. Så fort det har skjedd begynner selvfølgelig folk å spekulere, og komme med teorier og "vite" hva som skjer. Plutselig er alle kriminaletterforskere, politikere og eksperter på det hele.
folk kommer med antagelser og legger ut på alle mulige sosiale medier om hvem, hva, hvorfor osv.
Det er et par folk og kommentarer som har blitt lagt ut idag som har gått spesielt inn på meg. Det er en ting jeg har tenkt på en del i det siste om enkelte folk, og om folks selvinnsikt, empati og refleksjon.
Hvorfor skal mennesker begynne å spekulere, og lage historier og teorier om ting de ikke aner noe om.
Virkelig. Forhåndsdømming av slike situasjoner er ikke akkurat det smarteste man gjør.
Folk skal få lov til å ha en mening om ting, men dette viser bare (for meg iallefall) at det er så mange der ute som virkelig er utrolig naive og trangsynte og nesten ikke skulle hatt lov til å ha en mening.
Det er nesten synd og si det, men håper dette er en tankevekker for slike mennesker.
Som så mange har påpekt i sosiale medier, vi må ta vare på hverandre, og tenke på pårørende og vise omtanke og kjærlighet - fremfor å spre rykter og spekulasjoner.
13 juli, 2011
17 mai, 2011
Nå tror jeg forresten jeg har fått min dose med noe spektakulært som hender, og hendelser av betydning (selv om den ikke nødvendigvis var så meningsfylt og dyp) dekket.
Jeg føler jeg kan leve på denne uken, og spesielt de siste dagene frem til ferien. Da det forhåpentligvis kommer flere spektakulære opplevelser (ikke nødvendigvis av samme type intensitet som det siste), men ting jeg vil huske og sette pris på.
"Dette er er bare flyt!" - Cathrine Berger, 17.Mai 2011 (tatt fra 'Fakta om Finland' av Erlend Loe)
Stopp.
Jeg føler jeg kan leve på denne uken, og spesielt de siste dagene frem til ferien. Da det forhåpentligvis kommer flere spektakulære opplevelser (ikke nødvendigvis av samme type intensitet som det siste), men ting jeg vil huske og sette pris på.
"Dette er er bare flyt!" - Cathrine Berger, 17.Mai 2011 (tatt fra 'Fakta om Finland' av Erlend Loe)
Stopp.
17 Mai, åkei!
Herreguuuud!
Jeg kommer garantert til å angre på dette innlegget senere, men shit happens (det har jeg lært iløpet av de 24 timene at man sier i Bergen)
Jeg tror nesten aldri jeg har gjort så mye spontant og fjernt fra det jeg hadde trodd jeg skulle gjøre på de siste 24.... + - timene.
Det begynte på lørdagen da jeg og Cathrine dro ut og møtte Carina, Andreas og Ola i byen. Vi var lenge ute, og endte opp på et bittelite mininach hos Ola. Så gikk vi hjem, og jeg var hønete.
Søndag gikk Jeg og Cathrine Ulriken opp òg ned (jeg vet apostrofen er feil vei, men shit happens)
(We made it!)
Og etter det var vi bare slappe. I går (noe som føles som det er minst 5 døgn siden) Tok vi fløybanen med Carina, Andreas og Ola, og jeg og Cathrine gikk ned igjen. Stakkars lårene mine. De er støle, men det kan man ikke si i Bergen.
Etter det ble vi "mast" på om å dra ut. Vi grep sjansen og dro ut. Var ute litt. Stakk med bussen på et megaspontant besøk til - la oss kalle det person X fra klassen. Var der i 30 min. Tok med besøket derifra, og dro på nach hos nesten naboen min, som vi forøvrig møtte på bybanen på vei til byen.
Fikk betalt taxi, og var der fra.. vel. halv tre om natta, til halv ni om morgenen. Noe av det vi gjorde var å holde en tarantell. (Jeg er forresten veldig stolt av Cathrine som i det hele tatt turte det)
Min tidligere ukjente, men som nå har blitt til en nesten bekjent var hyggelig og snill, og veldig imøtekommende og blid. Vi var der. Jeg presset buksen hans, og strøk skjorten hans, med hjelp fra Cathrine selvfølgelig. Og fikk han avgårde til frokosten han skulle rekke. Vi var i huset i ca 7 min etter han dro med hans venner, før vi løp over gaten og hjem.
[pustepause]
Etter vi kom hjem fra nesten naboen min som vi ble kjent med på bybanen, tok Cathrine seg en bitteliten nap, mens jeg dusjet, og satt og prøvde å ikke sovne, for da var jeg redd for at jeg aldri kom til å våkne igjen.
Cathrine våknet, og vi gjorde oss klare til en annerledes 17 mai, og hjelp. vi dro til byen uten noen spesielle planer. Det endte med familie-gathering med nesten-naboen, og ikke det minste noe klein stemning i det hele tatt. Ikke litt engang.
Da det ble et opphold med sol, stakk familien på tivoli med barna der, og vi satt der litt, før vi plutselig endte opp i en båt til en venn av denne nesten-naboen. Vi satt der en stund (noen ganger er det litt vanskelig å holde rede på tid og rom - som sånne her dager) Det som skulle bli en liten tur til byen endte opp med en lengre tur, et båt besøk etterfulgt av en båttur med Kaptein Berger som sjåfør for båten (altså lillesøster Berger)
Cathrine og Løk #1
Løk #2 & Løk #1
Vi endte opp på Åsane, det vi forsøkte å haike (faktisk) til byen, men etter litt utålmodig venting av samtlige kom det heldigvis en buss. Bussen til sentrum. Adjø. Banen hjem. Cathrine sover - jeg sitter her og summer meg selv etter døgnet og nå 32 våken timer tre dusjer, flere merkelige sammenkomster, 4 kaffekopper, en softis og en hel rekke erfaringer senere.
Jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye til natta. Jeg håper bare jeg får sove nå, ellers tror jeg nesten jeg skyter meg selv.
Jeg kommer garantert til å angre på dette innlegget senere, men shit happens (det har jeg lært iløpet av de 24 timene at man sier i Bergen)
Jeg tror nesten aldri jeg har gjort så mye spontant og fjernt fra det jeg hadde trodd jeg skulle gjøre på de siste 24.... + - timene.
Det begynte på lørdagen da jeg og Cathrine dro ut og møtte Carina, Andreas og Ola i byen. Vi var lenge ute, og endte opp på et bittelite mininach hos Ola. Så gikk vi hjem, og jeg var hønete.
Søndag gikk Jeg og Cathrine Ulriken opp òg ned (jeg vet apostrofen er feil vei, men shit happens)
(We made it!)
Og etter det var vi bare slappe. I går (noe som føles som det er minst 5 døgn siden) Tok vi fløybanen med Carina, Andreas og Ola, og jeg og Cathrine gikk ned igjen. Stakkars lårene mine. De er støle, men det kan man ikke si i Bergen.
Etter det ble vi "mast" på om å dra ut. Vi grep sjansen og dro ut. Var ute litt. Stakk med bussen på et megaspontant besøk til - la oss kalle det person X fra klassen. Var der i 30 min. Tok med besøket derifra, og dro på nach hos nesten naboen min, som vi forøvrig møtte på bybanen på vei til byen.
Fikk betalt taxi, og var der fra.. vel. halv tre om natta, til halv ni om morgenen. Noe av det vi gjorde var å holde en tarantell. (Jeg er forresten veldig stolt av Cathrine som i det hele tatt turte det)
Min tidligere ukjente, men som nå har blitt til en nesten bekjent var hyggelig og snill, og veldig imøtekommende og blid. Vi var der. Jeg presset buksen hans, og strøk skjorten hans, med hjelp fra Cathrine selvfølgelig. Og fikk han avgårde til frokosten han skulle rekke. Vi var i huset i ca 7 min etter han dro med hans venner, før vi løp over gaten og hjem.
[pustepause]
Etter vi kom hjem fra nesten naboen min som vi ble kjent med på bybanen, tok Cathrine seg en bitteliten nap, mens jeg dusjet, og satt og prøvde å ikke sovne, for da var jeg redd for at jeg aldri kom til å våkne igjen.
Cathrine våknet, og vi gjorde oss klare til en annerledes 17 mai, og hjelp. vi dro til byen uten noen spesielle planer. Det endte med familie-gathering med nesten-naboen, og ikke det minste noe klein stemning i det hele tatt. Ikke litt engang.
Da det ble et opphold med sol, stakk familien på tivoli med barna der, og vi satt der litt, før vi plutselig endte opp i en båt til en venn av denne nesten-naboen. Vi satt der en stund (noen ganger er det litt vanskelig å holde rede på tid og rom - som sånne her dager) Det som skulle bli en liten tur til byen endte opp med en lengre tur, et båt besøk etterfulgt av en båttur med Kaptein Berger som sjåfør for båten (altså lillesøster Berger)
Cathrine og Løk #1
Løk #2 & Løk #1
Vi endte opp på Åsane, det vi forsøkte å haike (faktisk) til byen, men etter litt utålmodig venting av samtlige kom det heldigvis en buss. Bussen til sentrum. Adjø. Banen hjem. Cathrine sover - jeg sitter her og summer meg selv etter døgnet og nå 32 våken timer tre dusjer, flere merkelige sammenkomster, 4 kaffekopper, en softis og en hel rekke erfaringer senere.
Jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye til natta. Jeg håper bare jeg får sove nå, ellers tror jeg nesten jeg skyter meg selv.
08 mai, 2011
Karma
Noe jeg plutselig kom til å tenke på er karma. Finnes det, eller er det bare noe vi har i bakhodet som en beskyttelse for oss selv, ved å tenke at "vi gjør en god gjerning, så får vi igjen for det"
Er det virkelig sånn at om vi gjør noe godt, så får vi noe godt igjen?
Jeg føler at mange av de menneskene som har masse flaks, og som det hender mye godt med ikke nødvendigvis har gjort så mye for å få det.
Er alt tilfeldig?
Den tanken gjorde meg litt forstyrret nå. Jeg føler at jeg gjør små ting hele tiden, men karmaen slår ikke tilbake.
Det får meg til å tenke på at ingenting kommer uten noen egen innsats for det.
Og jeg gir kanskje ikke en god innsats for å få til ting jeg vil.
Jeg står litt på stedet hvil akkurat nå føler jeg. Tiltaksløs, umotivert, og litt lei.
Det er litt lenge siden jeg har følt noe spektakulært på en måte. Det skjer liksom ingenting.
Har det noe med at jeg bor i Bergen, alene. Og ikke er flink til å ta initiativ selv kanskje.
Jeg har så lyst til at det skal skje noe. Noe stort. Noe viktig og betydningsfullt.
Er det virkelig sånn at om vi gjør noe godt, så får vi noe godt igjen?
Jeg føler at mange av de menneskene som har masse flaks, og som det hender mye godt med ikke nødvendigvis har gjort så mye for å få det.
Er alt tilfeldig?
Den tanken gjorde meg litt forstyrret nå. Jeg føler at jeg gjør små ting hele tiden, men karmaen slår ikke tilbake.
Det får meg til å tenke på at ingenting kommer uten noen egen innsats for det.
Og jeg gir kanskje ikke en god innsats for å få til ting jeg vil.
Jeg står litt på stedet hvil akkurat nå føler jeg. Tiltaksløs, umotivert, og litt lei.
Det er litt lenge siden jeg har følt noe spektakulært på en måte. Det skjer liksom ingenting.
Har det noe med at jeg bor i Bergen, alene. Og ikke er flink til å ta initiativ selv kanskje.
Jeg har så lyst til at det skal skje noe. Noe stort. Noe viktig og betydningsfullt.
31 mars, 2011
På tide med et nytt innlegg?
Det er vel på tide å oppdatere litt, og det er vel godt og etterlengtet tenker jeg.
Jeg har hatt vinterferie, og var hjemme. Og det var antageligvis den beste hjemreisen jeg har hatt mens jeg har bodd i Bergen. Det var så godt å komme hjem, og se folk. Jeg fant på så mye koselig med koselige folk, og hadde det såå fint.
Det som er litt dumt med å ha det så fint, er at man får litt lengsel etter det når man kommer tilbake til virkeligheten igjen. Og det fikk jeg. Fikk så veldig hjemlengsel, og det måtte bli en liten tur tilbake før planlagt igjen.
Jeg savner så mye der hjemme, samtidig som jeg får det bedre her og.
Det som er koselig med hjemme er at jeg vet hvordan ting er, hvem folk er, og hvor jeg har folk. Og jeg har trygghet.
Her har jeg frihet, og ansvar. Også utfordringer og eventyr.
Vi har hatt faguker, og jobbet i grupper. Jeg begynner å like gruppa mi. Jeg har funnet på ting på fritiden med noen av de, og er glad vi er tre gutter og tre jenter, selvom de guttene har tendenser til å miste fokus og snakke om pokèmon, og helt andre ting enn skolearbeid er det litt fint, for de er inkluderende, og lager god stemning.
I det siste har jeg vært litt sosial, og begynt å finne meg litt mer til rette på egenhånd. Jeg har vært på besøk, og hatt besøk hos meg.
Jeg er glad for at jeg har funnet noen jeg kan være litt med utenfor skolen og, så jeg ikke bare sitter her alene og sturer.
Men jeg gleder meg virkelig til Cathrine kommer hit, og er her med meg. Håper det er aktuelt.
Og jeg begynner å kjenne at jeg er skikkelig lei skolen. Ikke studiet, bare alt som må gjøres. Jeg har ikke fokus og motivasjonen helt inne for tiden. Jeg tror savnet hjem senker motivasjonen ytterligere.
Heldigvis er det ikke lenge til påskeferien, og hjemtur. Og før det får jeg jo besøk av herlige Marte. Det blir fiiint.
Idag har jeg rettet på oppgaver som må leveres i morgen, som jeg har hatt god tid på, men selvfølgelig ikke gjort før i siste liten. Og jeg er litt sint. Er skikkelig irritert og sur - og jeg tror det er mest pga meg selv. Jeg utsetter og utsetter.
Jeg har hatt vinterferie, og var hjemme. Og det var antageligvis den beste hjemreisen jeg har hatt mens jeg har bodd i Bergen. Det var så godt å komme hjem, og se folk. Jeg fant på så mye koselig med koselige folk, og hadde det såå fint.
Det som er litt dumt med å ha det så fint, er at man får litt lengsel etter det når man kommer tilbake til virkeligheten igjen. Og det fikk jeg. Fikk så veldig hjemlengsel, og det måtte bli en liten tur tilbake før planlagt igjen.
Jeg savner så mye der hjemme, samtidig som jeg får det bedre her og.
Det som er koselig med hjemme er at jeg vet hvordan ting er, hvem folk er, og hvor jeg har folk. Og jeg har trygghet.
Her har jeg frihet, og ansvar. Også utfordringer og eventyr.
Vi har hatt faguker, og jobbet i grupper. Jeg begynner å like gruppa mi. Jeg har funnet på ting på fritiden med noen av de, og er glad vi er tre gutter og tre jenter, selvom de guttene har tendenser til å miste fokus og snakke om pokèmon, og helt andre ting enn skolearbeid er det litt fint, for de er inkluderende, og lager god stemning.
I det siste har jeg vært litt sosial, og begynt å finne meg litt mer til rette på egenhånd. Jeg har vært på besøk, og hatt besøk hos meg.
Jeg er glad for at jeg har funnet noen jeg kan være litt med utenfor skolen og, så jeg ikke bare sitter her alene og sturer.
Men jeg gleder meg virkelig til Cathrine kommer hit, og er her med meg. Håper det er aktuelt.
Og jeg begynner å kjenne at jeg er skikkelig lei skolen. Ikke studiet, bare alt som må gjøres. Jeg har ikke fokus og motivasjonen helt inne for tiden. Jeg tror savnet hjem senker motivasjonen ytterligere.
Heldigvis er det ikke lenge til påskeferien, og hjemtur. Og før det får jeg jo besøk av herlige Marte. Det blir fiiint.
Idag har jeg rettet på oppgaver som må leveres i morgen, som jeg har hatt god tid på, men selvfølgelig ikke gjort før i siste liten. Og jeg er litt sint. Er skikkelig irritert og sur - og jeg tror det er mest pga meg selv. Jeg utsetter og utsetter.
20 februar, 2011
Up to date
Det å prøve å blogge jevnlig er ikke noe som funker.
Det samme gjelder dagbokskrivingen min som nesten har forsvunnet helt. Har ikke skrevet noe særlig på ganske lenge.
U-an-sett.
Det nærmer seg tid for å reise hjem igjen, og jeg gleder meg veldig, selvom jeg ikke klarer å kjenne gleden inni meg helt enda. Gleder meg til å komme hjem til senga mi. Til vennene mine hjemme. Til koselige late dager og kvelder.
Ting jeg har gjort i det siste.
Sett på snøen som kommer like fort som den forsvinner igjen.
Gått til og fra skolen (de dagene jeg er der).
Tatt bybanen mer, for å gå på søndagsåpne butikker
-sånn at jeg får kjøpt løk, epler, sitron og karri.
Det samme gjelder dagbokskrivingen min som nesten har forsvunnet helt. Har ikke skrevet noe særlig på ganske lenge.
U-an-sett.
Det nærmer seg tid for å reise hjem igjen, og jeg gleder meg veldig, selvom jeg ikke klarer å kjenne gleden inni meg helt enda. Gleder meg til å komme hjem til senga mi. Til vennene mine hjemme. Til koselige late dager og kvelder.
Ting jeg har gjort i det siste.
Vært på akvariet med klassen, og holdt en kongepyton
Sovet veldig mye, og veldig lenge.
Spist litt
Vasket opp
Sett på snøen som kommer like fort som den forsvinner igjen.
Gått til og fra skolen (de dagene jeg er der).
Tatt bybanen mer, for å gå på søndagsåpne butikker
-sånn at jeg får kjøpt løk, epler, sitron og karri.
10 beste serier (filmer) jeg har sett
Fuck. Jeg skrev alt, så forsvant det.
Uansett. Listen som kulle vært over filmer har jeg gjort om så det blir til serier istedet.
Uansett. Listen som kulle vært over filmer har jeg gjort om så det blir til serier istedet.
- six feet under
- dexter
- med men
- carnivale
- boardwalk empire
- house
- grey's anatomy
- kingdom hospital/riget
- how i met your mother
- Skins (?)
10 februar, 2011
10 ting som beskriver drømmetypen
Et innlegg jeg har mest lyst tå hoppe over egentlig..
Kan jeg ikke det a?
Kan jeg ikke det a?
- snill
- kul
- kjekk
- morsom
- fantasifull
- omtenksom
- glad
- motiverende
- kosete
- fin
08 februar, 2011
10 av mine favorittsanger
Ouch. Denne er vanskelig. for det er så mange sanger jeg liker. Og noen er veldig "in the moment", mens andre består, men glemmes kanskje. Hmmm.
Jeg tror det blir en lett blanding av hva jeg liker akkurat nå, og hva som jeg tror jeg alltid kommer til å like.
Det ble visst en mer følelsemessig liste, med sanger som har betydd mye for meg, og som jeg forbinder med en følelse, eller et minne.
Jeg tror det blir en lett blanding av hva jeg liker akkurat nå, og hva som jeg tror jeg alltid kommer til å like.
- M83 - We own the sky
- Zero 7 - In the waiting line
- Portishead - Roads
- The Knife - Marble house
- Josè Gonzalez - Heartbeats
- The Temper Trap - Sweet disposition
- Opeth - Windowpane
- A Perfect Circle - The outsider
- Gavin Rossdale - Adrenalin
- Linkin Park - high voltage
Det ble visst en mer følelsemessig liste, med sanger som har betydd mye for meg, og som jeg forbinder med en følelse, eller et minne.
07 februar, 2011
En liten pause fra listene, og litt om noe annet.
Fra torsdag forrigeforrige uke til fredag forrige uke var jeg Bergen - Jessheim - Bergen - Mjølfjell - Bergen.
Det er mye reising. Mye pakking. Jeg føler jeg lever i en stadig pakkefase. Pakke inn, pakke ut.
Turen hjem var veldig koselig da. Kom sent torsdag kveld, og på fredag koste jeg meg hjemme. Lørdag feiret vi søte Marte som ble 23 år. Søndagen sov jeg store deler av dagen. Vel, det var koselig å være hjemme igjen. Se koselige folk, og gjøre koselige ting. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal hjem.
Turen til Mjølfjell var en obligatorisk klassetur. Frivillig tvang, ellerno som Cathrine kaller det. Vi skulle dit og stå på ski i tre dager. Det som møtte oss da vi gikk av toget var en halvmeter nysnø som vi tråkket oss igjennom før vi skulle stå på ski til pensjonatet vi skulle bo på. Bare det ga meg litt avsmak, menmen. Så var det lunsj og forberede oss til mer ski. Skiskiski, snøsnøsnø. Det stoppet aldri å snø mens vi var der, så den korte turen vi skulle ut på - som forøvrig var på korte 1,2 mil. Da måtte vi måke opp våre egne spor i 40 cm nysnø.
Nå høres jeg kanskje litt negativ ut. Det var slitsomt, men det var jo litt gøy og da. Selvom jeg alltid falt og endte opp med en del blåmerker og et litt vondt svakt håndledd. Siste turen vi skulle ha var til toget hjem. Der fikk jeg piffen og ga det jeg hadde, og fikk faktisk lyst til å stå mer på ski. Lurer på om jeg skal ta med meg skiene hjem til vinterferien.
I helgen slappet jeg av og prøvde å skrive oppgave. Den kom jo på plass den og, men om innholdet er noe av det som er forventet aner jeg ikke.
Dessuten fikk jeg nesten ikke sove natt til søndag fordi jeg har drittnaboer. Det banker på den døra konstant (sånn generelt altså). Jeg mistenker de er litt narkotiserte. Natt til lørdag våknet jeg av en merkelig banking sånn i 6 tiden på morgenen. Jeg lurte på om noen hadde begynt å snekre, eller sette sammen noe på den tiden, men da jeg kikket ut at spionhullet mitt på døra så jeg en gutt som lå i gangen, reiste seg opp med ork og sukk og begynte å banke på døra rett ovenfor her. Den bankingen holdt på i over en time. Jeg tror det ringte på døra mi på et tidspunkt og, men da var jeg allerede i et mellomland mellom våken tilstand og drømmeland, så jeg orket ikke kikke engang til.
Om jeg bare hadde klart å skrive så mye om en ting i analysen min og.
Fra torsdag forrigeforrige uke til fredag forrige uke var jeg Bergen - Jessheim - Bergen - Mjølfjell - Bergen.
Det er mye reising. Mye pakking. Jeg føler jeg lever i en stadig pakkefase. Pakke inn, pakke ut.
Turen hjem var veldig koselig da. Kom sent torsdag kveld, og på fredag koste jeg meg hjemme. Lørdag feiret vi søte Marte som ble 23 år. Søndagen sov jeg store deler av dagen. Vel, det var koselig å være hjemme igjen. Se koselige folk, og gjøre koselige ting. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal hjem.
Turen til Mjølfjell var en obligatorisk klassetur. Frivillig tvang, ellerno som Cathrine kaller det. Vi skulle dit og stå på ski i tre dager. Det som møtte oss da vi gikk av toget var en halvmeter nysnø som vi tråkket oss igjennom før vi skulle stå på ski til pensjonatet vi skulle bo på. Bare det ga meg litt avsmak, menmen. Så var det lunsj og forberede oss til mer ski. Skiskiski, snøsnøsnø. Det stoppet aldri å snø mens vi var der, så den korte turen vi skulle ut på - som forøvrig var på korte 1,2 mil. Da måtte vi måke opp våre egne spor i 40 cm nysnø.
Nå høres jeg kanskje litt negativ ut. Det var slitsomt, men det var jo litt gøy og da. Selvom jeg alltid falt og endte opp med en del blåmerker og et litt vondt svakt håndledd. Siste turen vi skulle ha var til toget hjem. Der fikk jeg piffen og ga det jeg hadde, og fikk faktisk lyst til å stå mer på ski. Lurer på om jeg skal ta med meg skiene hjem til vinterferien.
I helgen slappet jeg av og prøvde å skrive oppgave. Den kom jo på plass den og, men om innholdet er noe av det som er forventet aner jeg ikke.
Dessuten fikk jeg nesten ikke sove natt til søndag fordi jeg har drittnaboer. Det banker på den døra konstant (sånn generelt altså). Jeg mistenker de er litt narkotiserte. Natt til lørdag våknet jeg av en merkelig banking sånn i 6 tiden på morgenen. Jeg lurte på om noen hadde begynt å snekre, eller sette sammen noe på den tiden, men da jeg kikket ut at spionhullet mitt på døra så jeg en gutt som lå i gangen, reiste seg opp med ork og sukk og begynte å banke på døra rett ovenfor her. Den bankingen holdt på i over en time. Jeg tror det ringte på døra mi på et tidspunkt og, men da var jeg allerede i et mellomland mellom våken tilstand og drømmeland, så jeg orket ikke kikke engang til.
Om jeg bare hadde klart å skrive så mye om en ting i analysen min og.
Abonner på:
Innlegg (Atom)