Fortid, fremtid, nåtid

Det er ikke sjeldent jeg tenker tilbake på fortiden. Gode minner, dårlige minner, gamle følelser, lukter, sanger, filmer som tar meg tilbake til et tidspunkt i historien jeg ikke vil kunne komme nærmere enn mine egne minner. Og etterhvert som tiden går blir det flere minner å ta vare på, og mange glemmes, eller viskes ut.
Det er mye jeg ikke savner ved fortiden, men det er også en del jeg savner. Og jeg skulle ønske jeg kunne omfavne enkelte øyeblikk, og følelser fra da.
Det jeg savner mest er øyeblikk, og følelser.
Det er så mange følelser fra fortiden jeg ikke har kjent på veldig lenge - sånn skikkelig.

Her sitter jeg og tenker på fortiden, men jeg glemmer jo selvfølgelig ikke bort nåtiden og fremtiden. Det som er med nåtid og fremtid er at de har ikke de samme følelsene som fortiden.
Kanskje det bare er det at minnene er sterkere i mitt hode nå, enn det de faktisk var da de var nåtid, da?

Nåtiden er en merkelig tid. Jeg klarer ikke helt å være i den føles det som, på samme tid som jeg ikke kan unngå å være akkurat det. For uansett hvordan jeg føler det, så vil jeg jo alltid være i nåtiden. Jeg kan verken være i fremtiden, eller fortiden.

Fremtiden aner jeg virkelig ikke hvordan blir. Hva som helst kan skje. Når jeg på en måte ikke har noen slags forpliktelser - hvem vet.

En ting jeg vet er at tingenes tilstand kan endre seg til noe man ikke skulle tro ganske plutselig. Hadde jeg trodd jeg var her jeg er nå for, 1 år siden? Ja, kanskje. for 2? Sjansene er mindre. Hva med for 5 år siden, 2006? Overhodet ikke.

Hvordan folk kommer inn i livet, mens andre vandrer ut er noen ganger overraskende.

Det jeg vet er at jeg har minnene om fortiden, tilværelsen i nåtiden og drømmene om fremtiden.

Selvinnsikt..

Idag (eller i går) 22. juli. 2011 har jo ikke vært en hvilken som helst dag for Norges befolkning.
Det som har skjedd er ganske uvirkelig, og sjokkerende for en så liten nasjon.

Noe av det som går mest inn på meg er folks reaksjoner på det hele. Så fort det har skjedd begynner selvfølgelig folk å spekulere, og komme med teorier og "vite" hva som skjer. Plutselig er alle kriminaletterforskere, politikere og eksperter på det hele.
folk kommer med antagelser og legger ut på alle mulige sosiale medier om hvem, hva, hvorfor osv.

Det er et par folk og kommentarer som har blitt lagt ut idag som har gått spesielt inn på meg. Det er en ting jeg har tenkt på en del i det siste om enkelte folk, og om folks selvinnsikt, empati og refleksjon.

Hvorfor skal mennesker begynne å spekulere, og lage historier og teorier om ting de ikke aner noe om.
Virkelig. Forhåndsdømming av slike situasjoner er ikke akkurat det smarteste man gjør.
Folk skal få lov til å ha en mening om ting, men dette viser bare (for meg iallefall) at det er så mange der ute som virkelig er utrolig naive og trangsynte og nesten ikke skulle hatt lov til å ha en mening.

Det er nesten synd og si det, men håper dette er en tankevekker for slike mennesker.

Som så mange har påpekt i sosiale medier, vi må ta vare på hverandre, og tenke på pårørende og vise omtanke og kjærlighet - fremfor å spre rykter og spekulasjoner.

For kjedsomme dager/kvelder/netter

Sier jeg bare én ting, ass

StumpleUpon!