Barn og fantasi

Ettersom jeg jobber i barnehage for tiden, omgår jeg barn veldig mye. Jeg liker dette og har tenkt litt på om jeg kanskej vil drive med det fremover og.

Jeg lekte med noen av de minste på den avdelingen jeg er på. Vi lekte at jeg var hai, og jaktet på dem. Det ble en lek med mye skriking og løping. Det var moro, for ungene ble vettskremte, men lo masse.

Det er så lett for barn å forestille seg ting. De har en helt fantastisk fantasi, og lever i sin egen verden. Og når jeg tenker etter tror jeg at jeg var veldig i min egen verden som barn, og er det litt fortsatt.. :p

Jeg husker en gang på barneskolen at jeg var ute i friminuttet og lekte med et eller annet, jeg vet ikke helt hva. Jeg må ha vært utrolig i min egen verden for jeg merket ikke at alle andre barna gikk inn til time. Etter en stund oppdaget jeg at jeg var helt alene i skoegården, og lurte på hvor alle hadde blitt av. I klassrommet var de heller ikke. Det var da jeg tenkte "har vi svømming nå?", men ingen i svømmehallen heller.
Vi hadde musikk. Det hadde falt helt ut av mitt lille hode.

Jeg er vel fortsatt litt i min egen verden, men ikke mye som barn er, og det misunner jeg dem.
Det er lettere å beholde det når jeg omgås barn, og det vil jeg gjerne fortsette å holde på :)

In five years time

Det har blitt en liten pause i "bloggingen" min.
Har vært mye som har skjedd, og lite som har vært verdt å skrive så veldig mye om.
Hatt en lett og fin ferie, uten mye dypere tanker og bekymringer. En av de fineste juleferiene tror jeg.

Uansett, det har vært en del små ting jeg har tenkt å skrive om, men som jeg aldri har har fått meg til å skrive.

Idag vil jeg ta opp tiden, og forutsettinger.
Det er nå 10 år siden jeg gikk siste året på barneskolen, og jeg har opplevd så utrolig mye på de 10 årene, og lært, levd og erfart ting.
Jeg husker jeg har blitt spurt om "hvor ser du deg selv om 10 år?" sånn ca på barneskolen.
Jeg tror ikke jeg er der jeg så for meg at jeg skulle være. Det viktigste er vel at jeg har kommet så langt tror jeg.
Har også fått høre at det er viktig å stille seg selv slike spørsmål. "hvor ser du deg selv om 3, 5, 10 år.."
Det er veldig vanskelig å tenke på sånne ting, for hele tiden kan det dukke opp ting man ikke regner med som endrer hele situasjonen din.
Så, for 10 år siden hadde jeg vel sett for meg at jeg bodde for meg selv, by now. Hadde en stabil livssituasjon, og "etablert" meg litt mer. Jeg er litt treg til å få igang ting, og til å bestemme meg for hvilke valg jeg skal ta.
Det tror jeg kommer av at det er så mange valg som er så store, og vanskelige å ta. Heldigvis er det mange i den båten.

Jeg prøver å begynne i det små, og se for meg hvor jeg er om 6mnd, 1 år. Bare det er vanskelig.
Som jeg sa istad er vel det viktigste at jeg kommer meg dit, og det gjør jeg vel forhåpentligvis.


Noah And The Whale