Barn og fantasi

Ettersom jeg jobber i barnehage for tiden, omgår jeg barn veldig mye. Jeg liker dette og har tenkt litt på om jeg kanskej vil drive med det fremover og.

Jeg lekte med noen av de minste på den avdelingen jeg er på. Vi lekte at jeg var hai, og jaktet på dem. Det ble en lek med mye skriking og løping. Det var moro, for ungene ble vettskremte, men lo masse.

Det er så lett for barn å forestille seg ting. De har en helt fantastisk fantasi, og lever i sin egen verden. Og når jeg tenker etter tror jeg at jeg var veldig i min egen verden som barn, og er det litt fortsatt.. :p

Jeg husker en gang på barneskolen at jeg var ute i friminuttet og lekte med et eller annet, jeg vet ikke helt hva. Jeg må ha vært utrolig i min egen verden for jeg merket ikke at alle andre barna gikk inn til time. Etter en stund oppdaget jeg at jeg var helt alene i skoegården, og lurte på hvor alle hadde blitt av. I klassrommet var de heller ikke. Det var da jeg tenkte "har vi svømming nå?", men ingen i svømmehallen heller.
Vi hadde musikk. Det hadde falt helt ut av mitt lille hode.

Jeg er vel fortsatt litt i min egen verden, men ikke mye som barn er, og det misunner jeg dem.
Det er lettere å beholde det når jeg omgås barn, og det vil jeg gjerne fortsette å holde på :)