Nye tanker og følelser..

Nå har jeg hatt en liten ferie som har bestått av tur til London, videre til Dublin, hjem til Jessheim en natt, så videre til Hemsedal to netter, og hjem igjen og ta det litt rolig.
Mer om London og Dublin kommer kanskje senere. Akkurat nå har jeg andre ting på hjertet.

Idag har jeg og Cathrine tatt en liten tur til Sverige uten å få handlet noe særlig utenom vin og ID pudder. Ehhe.
Så så vi på "Into the Wild" på kvelden.

De siste dagene etter og under ferien har jeg fått tenkt masse, og kjent litt på diverse føleleser.
Jeg vet ikke om det er våren, eller hva det er, men jeg har "ulovlige" sommerfugl-tendenser i magen. Det føles både godt og vondt. Jeg tror det er feil av meg å ha det, men.. Jeg har ikke gjort noe for å få de. De bare plutselig kom under ferien.

Særlig etter filmen i kveld har jeg tenkt mye på hva som er "rett og galt", eller hva samfunnet vil ha oss til å tro er rett og galt.

Jeg ble spurt om meningen med livet en fuktig kveld (ikke for min del, for jeg kjørte), men da begynte jeg å tenke litt på hva som er meningen med livet, og jeg vil ikke at det standard-livet skal bli min vei. Jeg tror og håper ikke det blir det.

Jeg ønsker å bli mer spontan, selvstendig, åpen, og dele. Jeg er bare så skeptisk og kresen på hva og hvem jeg velger å være med folk.

Jeg blir tryggere og tryggere på meg selv, og hva jeg vil for hver dag som går, men jeg er langt ifra målet. Jeg liker prosessen og veien dit. Det er spennende, men frustrerende og se hva selv bittesmå valg kan gjøre og ende opp som store avgjørelser.

Jeg har aldri vært den som oppsøker ting, men heller latt ting komme til meg. Det kan være litt av det som har gjort hele prosessen min litt tregere enn med vanlige folk, men jeg syns det har funket veldig bra. For det er ikke mye av det jeg har gjort eller opplevd som jeg angrer på. Jeg er stolt av så mye jeg har opplevd, og mimrer veldig ofte tilbake på "gode tider". Det betyr ikke at tiden nå ikke er god, selv om jeg kan ha tendenser til å synes det, og synes litt synd på meg selv akkurat i øyeblikket. Det tar bare litt tid for meg og fordøye og skjønne hva som virkelig foregår. Jeg henger litt etter, men har begynt å sette meg til å ro med det.