Hyttetur

Fra søndag til tirsdag var jeg og Cathrine på hytta sammen. Vi gjorde ikke så mye de første dagene utenom å se på tv egentlig, men tok igjen for det skikkelig siste dagen. Da gikk vi tur opp til Bjørnåsen, så på den deilig utsikten, og tok selvdiggingsbilder av hverandre, og av oss selv.
Under er et utvalg av alle bildene vi tok. Det er blandt annet flyvende druer, bjørnehule, et tårn som er bygget under 2 verdenskrig, utsikt, biler av stien, Cathrine som tar oppvask, hyttestemning, LP plate som snurrer, og sist men ikke minst bilen som punkterte på motorveien på vei hjem. Det var nedturen på turen vår.
Kom oss hjem til slutt, og har fått god hjelp til å årne bildene mine, og noe å gjøre etter jobb idag.


:)

Enjoy!

Tur i skogen

Idag gikk jeg og Cathrine en lengre tur i skogen hos oss.
Målet vårt var å plukke sopp, men vi visste ikke hva som var spiselig og ikke, så det ble lite sopp, men en hel del andre oppdagelser.








Dette var et klesplagg som hang midt inni skogen. Jeg ble litt redd, og litt nyskjgerrig på hvorfor den hang der..




Så fant vi en liten hytte midt i skogen med masse møbler og spritflasker i.













Så gikk vi forbi hester på en gård, som jeg tenkte "de vil jeg klappe!" Det var ikke så lurt..
Ble skikkelig rød og hoven i øynene da jeg kom hjem, og det føltes ut som noen hadde limt sandkorn på innsiden av øyelokkene mine.
Jeg klappet den bare såvidt på hodet..

Lei av å bli ignorert? ...

Følelser, minner og beslutninger

Jeg lå og tenkte på følelser og beslutninger i går.

Følelser kommer i alle mulige former. Triste, glade, skuffet, likegyldig, innesluttet, åpen, gode og dårlige.
Det jeg kom frem til er at det meste jeg kan huske når jeg tenker tilbake er dårlige ting. Jeg husker såklart mange gode ting, men det er de dårlige som har overvekten i minnene mine.
Og jeg kan huske å ha vært skikkelig skikkelig langt nede, men kan virkelig ikke huske at jeg har vært så langt oppe, og så glad at jeg det bobler i meg. Jeg vet jeg har hatt den følelsen, men har glemt den litt. For det er så mye mer som skal til for å få den, en den skikkelige kjipe følelsen.

En av de tingene jeg liker best å tenke på er da jeg dro for å besøke Marita i London uten at hun visste jeg kom. Det uttrykket hun fikk da, og den gleden, den varmer meg å tenke på enda.
Det var nesten like bra da hun plutselig banket på vinduet mitt, uten at jeg visste at hun var i Norge engang.
Og på 20 års dagen min da de overrasket med med alle mine nærmeste venner, og Marita på toppen av det hele. Bare for meg. Det var helt utrolig.
Jeg elsker positive overraskelser. Jeg vil gjerne ha mer av de. Uventede ting som dukker opp når jeg minst aner det.

En annen ting er følelser og beslutninger.
Venligvis kjenner jeg at jeg har en viss følelse på ting og hvordan alt ligger an, og fungerer.
Som i går, da hadde jeg ikke den samme gode følelsen som forrige tirsdag, og jeg hadde rett.
Samme som tideligere. Jeg har hatt en dårlig følelse på ting, og litt etter kommer resultatet, som er akkurat som jeg fryktet. Det virker som om jeg har en god følelse av hva som fungerer for andre, men ikke meg selv.
Det ser ut til at hver eneste beslutning jeg tar er en dårlig beslutning.
Mine tanker om å vente - så venter jeg for lenge. Mine beslutninger om å slutte å vente - så er det forsent, og ting går til helvete. Mine mislykkede forsøk på å søke på skoler, som jeg ikke går på likevel, pga en eller annen ting. Så blir ingenting som det var meningen at det skulle bli.
Alt det jeg tror virker smart, ender opp med å være det stikk motsatte.

Kanskje jeg bare skal begynne å gjøre alt motsatt av hva jeg egentlig ville ha gjort.
Eller kanskje jeg skal bli flinkere?
Jeg trenger å være flink. Jeg føler meg ikke flink til noe, og rett og slett helt ubrukelig for alle. Jeg bare er her, uten noe mål, uten noen hensikter. Jeg bare er. Og jeg liker ikke å være her bare for meg selv. Jeg begynner å få nok av mitt eget selskap, og mitt eget hode.

ikkeno tema

Har ikke noe spesielt tema for kvelden, men følte bare for å skrive litt.

I helgen har jeg vært på hytta, og da ble mobilen min ødelagt. Alle meldinger slettet, nr forsvantt, og alle spor fra fortiden er slettet. Jeg vet ikke om jeg er glad eller ei.
På en måte er det godt å bare få det visket ut, på en annen måte er det jævlig. Nå føler jeg meg helt komplett lost. Og pc'n min skrur seg av med jevna mellomrom på en time ca. Bare skrur seg av og dør.
Alt dør føles det som.
Vennskap, teknologi, livet. Alt rundt meg.
Hva er det jeg gjør som gjør at ingenting funker?

Uansett, tilbake til hytta.
Det var deilig å komme seg vekk, uten noen form for tilknyttelse til resten av verden for 2-3 dager. Det var knallfint vær der også. Sol og varmt. Så ble det bading i stampen to dager. Vandre rundt barbeint natt og dag. Og masse øl (:
Så badet jeg i havet :D Det var skummelt og ekkelt, siden vannet var grumsete, men også veldig deilig. Og ligge på brygga etterpå.
Apropos å vandre barbeint. Jeg har ikke burkt sokker siden onsdag nå. Hahah, mange vil nok synes det er litt ekkelt, men jeg syns det er digg. Dette kom av at jeg skulle ta ned klesvasken en dag, og var så mett og lei på å legge sammen de riktige sokkene, så jeg ga dem opp.
Jeg håper det blri fint vær i morgen og. så kan jeg male litt, prøve å tegne litt i den fine boka jeg fikk av Cook, og kanskje dra å klippe meg.

Forhold

"Et forhold er et uttrykk som sammenligner verdier med hverandre. De mest vanlige eksemplene involverer to verdier, men et hvilket som helst antall verdier kan sammenlignes. Forhold fremstilles matematisk ved å adskille hver verdi med et kolon – for eksempel forholdet 2:3, som leses «to til tre»." - Wikipedia

Begrepet forhold er et veldig stort begrep. Dette er noe jeg kom til å tenke på da jeg skulle sove, men ikke gidder likevel.

Forhold kan være så mangt.

Vennsaplige forhold, romantiske forhold, familie forhold, og alle disse sosiae forholdene hvor mennesker forholder seg til hverandre. Det er også som Wikipedia sier verdier.
Vær, politiske, økonomiske, miljø - you name it, forhold.

Det jeg har tenkt mest på er forhold mennesker har til hverandre.

Familieforhold er noe du er født inn i. De andre kommer som regel etterhvert, og er noe man kan velge i, og velge bort.

Jeg har vært borti veldig mange med veldig forskjellige syn på forhold, og som praktiserer ulike typer av dem.
Romantiske forhold der man ikke har en person, men flere man deler alt med, og vil tilbringe livet sitt med. Forhold som ikke varer så lenge, men likevel aldri tar slutt. Forhold man tror vil vare livet ut, som plutselig byttes ut med andre. Så har man åpne forhold. Der man er åpne, og kan tillate den andre parten og ha det "gøy" utenfor forholdet.
Det finnes ingen spesiell fasit på dette. Som i matte, der ting bare èr. Det er fakta, og sånn er det. Matte og naturfag er vel de eneste stedene jeg tror slike fakta eksisterer. Og det er en veldig betryggende følelse. At noe èr, uansett hva du gjør, ikke gjør. Det eksisterer, og fortsetter å være.

Jeg vil si at et "perfekt" forhold vil være av typen 1:1. Så lenge det er deg og en uahvengig annen person du har et eller annet forhold til. Jeg får den følelsen av at slike målinger i forhold omtrent ikke kan eksistere. At uansett på ulike tidspunkt vil den ene være verdt mer en den andre, og det kan nok byttes på. Sånn føler jeg iallefall at det er.

Jeg tror ikke jeg har noe spesielt poeng med alt dette, eller noe jeg vil få frem. Så det ender opp med at jeg skriver ned noen random tanker som kanskje kan virke litt rotete. Om man ikke har samme rotete hjerne å lese det med.

Tilstander

Det er mye som skjer om dagen, og mye som ikke skjer.

Enkelte dager er fylt av glede og godfølelse, mens andre virker helt håpløse og forferdelige.
Når ble jeg en av de som har så svigninger i humøret, når ble jeg så veldig våken på det.

Jeg har noen ting som hjelper meg med min hverdag. Og noen ting som hjelper det med å trekke alt rett ned til helvete. Og det er som regel det siste som tar overhånd, men jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på godfølelsen så godt jeg kan. Jeg vet veldig godt at èn god dag tilsvarer 4-5 dårlige dager i mitt liv. Sånn er bare balansegangen for meg tydligvis. Jeg håper bare det er noe jeg får igjen for senere. Det å være så god jeg kan, prøve så godt jeg kan å holde meg selv oppe. Det er ikke lett, men det er som regel små ting jeg setter pris på som gjør dagen bedre. De store tingene er som regel dårlige. _Veldig_ dårlige..

I forrige uke hadde jeg to bra dager som gjorde at jeg fikk et positivt syn på september etter en ikke så bra avsluttning på August. Og der kom den tredje dagen som knuste hele jævla året. Hele livet føles det ut som akkurat nå. Jeg vil ikke..
Så kommer en ganske god dag med gode fine folk, som jeg setter såå pris på, og håper de vet. At de betyr så mye for meg. Så er det dårlig, og en dag jeg må tvinge meg selv til å være positiv, noe som har gjort en passe god dag (selvom mye av dagen gikk med til søvn og søling)

Jeg vil ha den jobben. Virkelig. Det er noe av det eneste jeg virkelig vil, og vet at jeg vil. Sånn utenom det føler jeg meg ganske lost. Dratt inn i sorte hull osv.

Jeg hadde likt å prøve å være noen andre for en dag eller no, for å se hvordan andre har det og tenker. For noenganger føler jeg meg som en alien i min typiske hverdag.
Jeg vet jeg er litt rar, men av og til føles det som om jeg er fra en annen verden.

Være den man er?

Jeg ble stående ute og tenke litt mens jeg drev og malte.
Blir folk tatt for de man er, og kan noen kjenne deg helt?

Jeg føler ikke at det er noen som kjenner meg ordentlig, og jeg vet ikke om jeg vil at noen skal det. Den litt ensome følelsen kommer med.
Eller det er slik at andre kanskje kjenner meg bedre enn jeg faktisk kjenner meg selv? Andre ser nok sider av meg, jeg kanskje ikke er så klar over selv, men samtidig vet jeg at jeg har sider de ikke ser, sider jeg ikke vil dele med hvem som helst.

Noe jeg er veldig sikker på er at alle har noen hemmeligheter, eller sider ved seg selv de kanskje er litt flaue over, og ikke deler med så mange.

Noen har forhold med andre der de deler absolut alt - eller?

Finnes det noen du deler alt med?

Jeg deler ikke alt med noen, for det tror jeg hadde vært slitsomt for den som måtte vite alt. Jeg føler jeg er en litt krevende person, men jeg vil så gjerne ha den greia. Det å dele alt, det å kjenne noen du er fullstendig komfortabel med, en du setter pris på og merker setter pris på deg til tross for de sidene som du kanskje har og ikke vil dele.

Jeg trodde jeg var ganske sterk, og ikke et veldig følelsmenneske, men jeg er visst et veldig følelsmenneske, jeg holder det bare mest for meg selv. Jeg blir veldig lett påvirket av ting, men later gjerne som ingenting, for jeg vil ikke vise at jeg er svak.
Jeg trodde ikke jeg klarte å gråte, for jeg hadde ikke gjort det på veldig lenge, men.. Igjen må jeg se nytt på meg selv, for plutselig ligger jeg på andres sofaer og gråter uten å ha særlig kontroll.

Designers Saturday

I går var det Designers Saturday i Oslo.
18 stoppesteder, og enda fler utstillingssteder, fylt av herlig design.
Det var en fornøyelse og få se så mye spennende og kreativt på en dag.
Det at det var en lukket utstilling, og masse gratis mat og drikke hele dagen gjorde ikke ting noe verre.
Gleder meg allerede til neste gang.















Etter denne herlige dagen kom den herlige kvelden da vi dro til Christina og hadde ost, kjeks og vin. Gratis vin hele dagen + enda mer vin på kvelden + mye forskjellig mat og drikke = sofasoving og kvalme. Det var verdt det (:
Så ble det jo en liten tur ut på Jessheim etterhvert og, der vi hadde det moro.
Koselig å ta følge med Marte hjemover, og sitte på bakken og spise påmmfri og skravle og få ut litt sinne og frustrasjon.

Reiser og løfter

Jeg har en liten følelse av at de fleste rundt meg reiser, og opplever ting. Jeg klarer ikke helt å få meg selv til å gjøre det. Føler også at jeg sender folk litt vekk fra meg, og påvirker dem til å dra, noe som helt sikkert er positivt for dem, men alltid etterlater meg igjen - alene.
Reisene, og gjenværende gir løfter i øst og vest. Om å ikke miste kontakt, om brev, bilder, telefoner, og gode tanker.
Det blir aldri sånn..

En annen tanke er at jeg føler det blir mitt ansvar å oprettholde kontakt, noe jeg ikke syns er riktig. Ansvaret skal være på de som reiser, mener jeg. Det er faktisk de som reiser, og blir borte.

Mange rotete tanker nå.

Jeg prøver - til jeg føler jeg har prøvd for mye, og dermed trekker meg unna, noe som antaklig gjør det lettere for de som er vekke å glemme litt kanskje. Starte med helt andre ting.

Livet er på pause.

Jeg er på pause.

Jeg satser og håper på at September blir en betydelig bedre måned en det August var.
Savner gode mennesker rundt meg, savner tillitt, og full tro på mennesker.