Jeg har en liten følelse av at de fleste rundt meg reiser, og opplever ting. Jeg klarer ikke helt å få meg selv til å gjøre det. Føler også at jeg sender folk litt vekk fra meg, og påvirker dem til å dra, noe som helt sikkert er positivt for dem, men alltid etterlater meg igjen - alene.
Reisene, og gjenværende gir løfter i øst og vest. Om å ikke miste kontakt, om brev, bilder, telefoner, og gode tanker.
Det blir aldri sånn..
En annen tanke er at jeg føler det blir mitt ansvar å oprettholde kontakt, noe jeg ikke syns er riktig. Ansvaret skal være på de som reiser, mener jeg. Det er faktisk de som reiser, og blir borte.
Mange rotete tanker nå.
Jeg prøver - til jeg føler jeg har prøvd for mye, og dermed trekker meg unna, noe som antaklig gjør det lettere for de som er vekke å glemme litt kanskje. Starte med helt andre ting.
Livet er på pause.
Jeg er på pause.
Jeg satser og håper på at September blir en betydelig bedre måned en det August var.
Savner gode mennesker rundt meg, savner tillitt, og full tro på mennesker.
Bra post :)
SvarSlettDu kommer deg ut om du vil. Er ikke skummelt i det hele tatt. Hoppe i det.
Og du mister meg ikke, om du ikke vil. Vi har vært gjennom en del, så..
Glad i deg. Håper du får en fin september :) Snakkes
Og jeg vil fortsatt veldig gjerne ha besøk av deg.. Håper du vil, etterhvert.
SvarSlettTro meg, september kommer til å bli bra. ;)
SvarSlettSeptember er dritt ;)
SvarSlettde to første dagene var fine, så tok det slutt.